Psychic Disturbed

Jeg har laget en ny anonym blogg.

Hvis du er interessert i å lese den, kan du sende en mail til psychic.disturbed@hotmail.com og spørre om adressen

Vel, det er mulig jeg kommer til å lage meg en ny en.
Men foreløpig kan dere nå meg på psychic.disturbed@hotmail.com om dere vil snakke med meg.

Det hadde sikkert vært veldig koselig!

Nei altså...

Grunnen til at jeg legger ned bloggen er fordi ting har gått over stokk og stein.
Jeg kommer ikke til å si min ekte identitet, men jeg kan fortelle at jeg har klart å miste noen venner pga. denne bloggen...

Jeg har fucka det til mye allerede, og jeg trenger ikke å gjøre det enda verre.
Akkurat nå har jeg en big fight med ei vennine, og alt startet med denne bloggen. Så... Jeg vil ikke miste henne helt. Hun vet hvem hun er. Men jeg klarer ikke å skrive her om jeg vet at det er noen innpå her som vet hvem jeg er. Dette er så og si min eneste form for terapi, men likevel legger jeg den ned for vennina mi...

 

Jeg er veldig glad i alle dere som følger bloggen min!
Dere aner ikke hvor mye dere har hjulpet meg, men dette er bare noe jeg må gjøre.

Og om dere vil finne det nye bloggen min, kan dere bare maile meg og spørre.

 

Hade bra alle sammen!

Jeg har begynt å vurdere selvmord igjen nå.

Jeg har jo gjort det før.
Første gang jeg vurderte selvmord var i 4. klasse.
Og når jeg tenker på det, så er det ikke så veldig usannsynlig at jeg plutselig kutter litt for dypt.

Og nå har de tankene dukket opp igjen...

Jeg vil virkelig ikke leve lengre!

Jeg er bare så forbanna dritt lei av alt dette!

Jeg kan ikke prate med noen om noe, jeg må klare alt alene.
Alene...

Alene, det er skummelt.
Men det er enda skumlere å måtte stole på noen andre.
Man kan ikke stole på andre enn seg selv.
Men jeg kan ikke stole på meg selv en gang.

Hvem faen skal jeg kunne fortro meg til da, når jeg ikke stoler på meg selv engang?!

Dette er noe av min inspirasjon

This is true beauty...

Jeg har ikke klart å spise noe i hele dag. Jeg har gått rundt og jogget i hele dag. Jeg har ikke snakket med noen. Jeg har skadet meg igjen. Jeg havnet i en stor diskusjon med helsesøster i dag.

Men verst av alt:
Jeg prøvde hasj for første gang i dag.

Og jeg kommer til å gjøre det igjen i morgen...

Jeg vil stenge meg inn på et rom, hvor det ikke er noen. Ingen mobil eller PC.
Bare meg, musikk og trening.

Det hadde vært så fantastisk!

Å få være helt alene, uten å måtte forholde meg til noe eller noen.
Å slippe å spise, men kunne trene. Da går jeg ned i vekt.
Og når jeg har gått ned til 42 kilo (som er mitt mål), kan jeg komme ut.

Da vil alt være perfekt.

Ingen vil se på meg med "blikket", og tenke over hvor feit jeg er. Hvor stygg jeg er. At jeg tørr å en gang tørr å vise meg til omverdenen.
Men de vil se på meg med beundring og sjalusi.

Å være tynn er det størte tegnet på ekte viljestyrke og suksess.

I'm just so fucking tired of it!

Jeg vil bare bli tynn...

Jeg hadde bevis...

Jeg hadde masse bevis.
Sæd, blåmerker, kloremerker, han hadde hudceller fra meg under neglene... Jeg hadde sår og blåmerker etter det. Han ødela hofta mi, og den kommer aldri til å bli bra igjen...

Jeg angrer så jævlig på at jeg ikke anmeldte han!

Det gjør så satans vondt å aldri kunne bli ferdig med dette.
Jeg får aldri skrevet det siste kapittelet...

Dere skjønner sikkert hva jeg mener med en gang.
Joda, selvskadingen.

Det ble 24 kutt i går kveld.

Jeg har jo klart meg lenge uten nå, og har ikke gjort noe annet enn å konsentrere meg om å ikke sprekke. Men i går klarte jeg ikke mer.
I går må være noe av det mest fantastiske som har skjedd.

Men det er så rart.
For jeg hadde det kjempemorsomt, var med folk, danset, drakk, festet,  var ute og hadde det fantastisk. Men likevel var angsten som en stor klump rundt meg. Jeg snakket sjelden med noen, og jeg satt der for det meste og hadde en liten samtale med noen få stykker, mens jeg prøvde å ignorere alt og alle rundt meg.
Jeg var skikkelig ensom, selv om vi var over 15 stykker.

Jeg var alene, selv om vi var en gjeng.

Så jeg satt for det meste og sendte meldinger med andre for å klare å tenke på noe annet.

Men jeg angrer ikke på at jeg kuttet meg i går.
Eller, jo. Selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg ikke gjorde det, men nå føles alt så utrolig mye bedre!

Jeg ble nominert av Silje Erika !
Tusen takk kjære søte deg!

Om du har fått en award skal du:
- Kopiere bilde for å vise at man har fått den
- Takke og linke til den bloggeren som man har fått den av
- Nominere 7 andre
- Fortelle 7 fakta om deg selv

Syv fakta om meg:

- Jeg elsker Bryan Adams!
- Jeg har lest Romeo & Julie på både norsk og engelsk.
- Min "kjendisforelskelse" er Ellen Page
- Jeg er vegetarianer
- Jeg skulle ønske jeg var flink til å spille musikk og synge
- Jeg har over 100 DVD'er
- JEG ER RAR !

Jeg nominerer:

- http://ulykkerkommersjeldentalene.blogg.no/
- http://theworthless.blogg.no/
- http://lykkepillemor.blogg.no/
- http://tabuer.blogg.no/
- http://justfuckedup.blogg.no/
- http://livetiskyggen.blogg.no/
- http://asoraxsuicide.blogg.no/

Har du blitt nominert?

I de siste dagene har jeg ikke bodd hjemme. Jeg har ikke vært hjemme på flere uker. Bor random hos andre venner og slikt.

Og jeg kjenner at jeg er mye mindre stresset nå!
Jeg trenger ikke å være redd hver dag.
Trenger ikke å bekymre meg for at noe skal skje.

I de siste dagene har jeg bodd helt alene.
Uten noen.

Og det har roet meg sånn ned at jeg virkelig ikke skjønner hvordan jeg har klart å bo hjemme.
Jeg har vært litt med venner, men for det meste vært her "hjemme" hvor jeg bor nå.

Og det er bare så utrolig befriende!

Jeg vil flytte ut for godt...